Rent språkmessig bedre

Kulturpessimismusmäßig ist die Wortbildungssilbe -mäßig ein Dauerbrenner der Sprachkritik

Opphisselsesmessig ligger orddannelsesendelsen -mäßig helt der oppe når det klages over dårlig språk og språklig forfall, kan vi lese i Die Welt 5. juni 2020. Opphisselsesmessig i betydningen irritasjonsmessig, altså, ikke lystmessig («erregungsmäßig» har samme dobbeltbetydning).

Anledningen er doktoravhandlingen til Fabienne Salfner ved Leibniz-Institut Allgemeine Sprachwissenschaft, Semantik und Diskursstruktur: Die -mäßig-Adverbiale im Deutschen, der hun viser at de utskjelte adverbene er nyttige og har en viktig informasjonsstrukturerende funksjon. Og de blir ikke lette å erstatte.

Lingvister altså: Alltid bare «Språket fornyer seg og det er bare bra, og uansett er det ikke noe noen kan gjøre noe med.» Ja da, og det er jo en grunn til at folk irriterer seg: Når noe er nytt og superproduktivt, har det gjerne et motepreg, og dét får lett en fremmedgjørende effekt – det blir forskjell på 'ingroups', som leder an i innovasjonen og nyter det, og 'outgroups', som henger etter og føler seg utelukket, og som da oppfatter det nye som upresist og tomt og generelt reagerer negativt. Forståelig, og uunngåelig.

Flat fasade magemessig

Og som med andre motefenomener: Det blir eksesser. Tid for noen norske eksempler.

1. Jeg som skal ha på liten trang kjole i kveld på premierefesten til Bloggerne prøver å holde en flat fasade magemessig og passer litt på hva jeg spiser.
2. Men sånn mannemessig så er jo manduca veldig praktisk.
3. Nå sitter jeg i verdens største glasshus sånn rent forfatterbloggkontrafeimessig, men siden dette er en gruppeblogg er det også mulig å vurdere noe annet enn fjes som pryd.
4. Sånn helsemessig har jeg dratt på meg en skikkelig tørrhoste.
5. Og sånn rent kjørerutemessig synes jeg det er veldig flott gjennom Romsdalen.
6. I tillegg til at den er kjekk å strikke, sånn mønstermessig, så er det ein utruleg fin fasong på den.

Gjennomgående her er «-messig»-ordet et setningsadverb, til forskjell fra de «-messig»-ordene som alltid har vært der, som adjektiv eller verb-adverb – «fagmessig», «forholdsmessig» «regelmessig». Disse tre finnes også som setningsadverb, se bare på (7), (8) og (9) – og legg merke til at tonelaget på «regelmessig» er annerledes her (tonem 1 i stedet for 2):

1. Rent fagmessig så kan nok det sivile konkurrere, men her lærer man så mye annet i tillegg, poengterer han.
2. Du og bf har jo trossalt valgt å gå hvert til deres rent forholdsmessig.
3. Jeg tenker altså ikke på om det er lønnsomt, men om det er greit sånn rent regelmessig?

Formmessig er «-messig» et avledningssuffiks som tar et hvilket som helst substantiv som input og gir et setningsadverb som output. Og ikke bare substantiv heller faktisk, verb også:

1. Toppen over er min klare favoritt ammemessig. Hadde den vore i fargar/mønster eg likte litt betre, hadde eg brukt den myyykje.
2. Padlemessig er Fedafjorden kanskje ikke så interessant, men mange padlere er jo opptatt av fjorder.
3. Helaksjon vil si at hele stangen bøyer seg under kast og kjøring av fisk. Sånn rent kastemessig er dette optimalt å bruke på lette sluker og spinnere som representerer det laveste tallet på kastevekten.

Temasetting

Enten det er verb eller substantiv som ligger til grunn, ser vi en klar tendens til å modifisere «-messig»-ordet med «sånn» eller «re(i)nt» eller begge deler.

Med den nye syntaktiske funksjonen, som setningsadverb, kommer en ny semantisk og pragmatisk funksjon, som Salfner kaller limiterende, i motsetning til den karakteriserende funksjonen til de gamle adjektivene og verb-adverbene. Det sier kanskje ikke så mye. Men det som ligger i det, er at ordet tjener til å avgrense setningsinnholdet gjennom å relatere det til et bestemt tematisk domene, som det skal tolkes i lys av. Det setter så å si agendaen for ytringen, og rammer den inn, på lignende måte som fraser som «når det gjelder…» eller «med tanke på…», men mye mer effektivt, ettersom «-messig» bare har halvparten så mange stavelser. Det dreier seg med en engelsk term om det Hilde Hasselgård kaller Topic Identifiers.

Med disse begrepene klare kan vi se nærmere på eksemplene. Et 'topic', eller tema, kan være mer eller mindre kontrastivt, og er det lite kontrastivt, kalles det et 'aboutness topic', som bare introduserer et nytt tema uten å sette det opp imot alternativer, eller det kan dreie seg om et 'continuous topic', som viderefører et tema som er der allerede.

Hvorfor skriver Komikerfrue «flat fasade magemessig» i (1) og ikke heller «flat mage»? Ett svar er at «magemessig» åpner for en kontrastiv tolkning: Flat foran nede ved magen, ja – men ikke overalt. Ettersom alternativet, lengre opp på fasaden, ikke er nevnt på forhånd i diskursen, har vi å gjøre med det Daniel Büring har kalt et 'purely implicational topic'.

Også i (2) ser vi en kontrastivitet, men her er det forankret i det foregående: Diskusjonen er om hva slags bæresele/-sjal som er best, og «bæresjal blir uaktuelt da mannen nekter å bruke det». Manduca-sele er i den andre enden, mer som en brystmeis nesten, og praktisk fordi mor og far kan bruke samme.

Temasetting uten kontrastivitet har vi i (3) og (4), men mens det i (3) mer er tale om et 'continuous topic', som tar opp igjen et tema som allerede er etablert, med – det må sies – et nytt ord, fungerer «helsemessig» i (4) som en 'topic shifter': Selve informasjonen ville være den samme uten, men den ville være ugunstig strukturert, i og med at leseren ville mangle signalet om at nå skifter vi temaet litt, fra humør til helse – litt som med «forresten», bare mer innholdsrikt.

Kvalitativ vurdering

Noe som går igjen og igjen i utsagn med temasettende «-messig»-ord, er at resten av setningen uttrykker en kvalitativ vurdering – dette er tilfelle i (5)–(7) og i (10)–(12). Tar vi bort «-messig»-ordet, blir utsagnet for generelt, for kvalitative vurderinger er multidimensjonale, og hvis de ikke snevres inn til å gjelde bestemte dimensjoner, blir det summen av alle vektorene som får vurderingen.

Ta (10): Uten «ammemessig» blir teksten nærmest selvmotsigende, for den andre setningen medfører i praksis at den toppen det er snakk om, ikke er favoritten. Favoritten din er den du liker best totalt sett – og det er en med andre farger og andre mønster. La oss si at det ammemessige, det fargemessige og det mønstermessige er de relevante dimensjonene, at toppen måles på en skala fra 1 til 5 i hver av dem, og at alle tre vektes likt. Hvis den scorer 3 på farger og mønster og 5 på det ammemessige, blir summen 11. Denne andre toppen derimot, den scorer 3 på det ammemessige, 4 på farger og 5 på mønster, så summen blir 12. Her har du favoritt-toppen. Men ammemessig, sånn reint ammemessig, er det ingen annen topp med max score.