Folkeregistrert eller faktisk bosatt: Disjunksjon og språktilegnelse

14 Jan 2022

Fasiten nå som støvet har lagt seg etter bråket om Stortingets pendlerboliger: Reglementet var klart og tydelig, Eva Kristin Hansen hadde rett, og kritikerne og et samlet pressekorps tok feil. Grunnen til at de tok feil, kan ikke være at språkforståelsen deres er på 5-årsstadiet – for selv om 5-åringer tolker «eller» annerledes enn voksne, mestrer de akkurat denne konstruksjonen like godt.

To alternative, tynne halmstråtolkninger må også tas opp til vurdering – for så å avskrives.

I reglementet som var i kraft fram til 11. desember 2021, hette det:

Noen mente at dette var uklart, andre at det var klart, og alle som mente det var klart, mente at det impliserer at pendlerboligene ikke er for representanter som faktisk er bosatt mindre enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget, og at Eva Kristin Hansen dermed ikke hadde rett til pendlerbolig, ettersom hun faktisk var bosatt i Ski.

Stavanger Aftenblad 18. november for eksempel:

Noen har riktignok pekt på at den gjengse tolkningen blant journalister og politiske motstandere er ulogisk – Oddmund Enoksen, Sortland, for eksempel, som i et leserbrev i Nordlys 19. november skrev:

Og NTB problematiserte tolkningen av «eller» som om det sto «og» i stedet, den 18. november:

Dette er et nøkkelpunkt: Riktig måte å lese regelverket på var å lese «eller» som «og». Denne tolkningen hadde Stortingets administrasjon lagt til grunn i årevis. Og i pressen ble dette ofte framstilt som den eneste mulige tolkningen. Reglementet slik det var, var jo urimelig, den bokstavelige tolkningen kunne ikke være intendert – og når det ikke kunne være ment slik det sto, ja, så var det ikke slik heller, virket det som en resonnerte. Teksten betydde noe annet enn den betydde.

Klassekampens leder 18. november er talende:

Nei, sannelig ikke til å tro, denne skråsikkerheten på at «eller» betyr «og».

Retningslinjene ble endret 11. desember. Nå heter det:

Disjunction licenses conjunctive entailments in downward entailing contexts

La det være klinkende klart: Det er den reviderte teksten og bare den som uttrykker den regelen Hansen og andre har brutt. I forenklet form er den ureviderte formuleringen og slutningen om at Hansen hadde rett på pendlerbolig, en instans av dette slutningsskjemaet:

Mer presist er det denne ekvivalensen som ligger til grunn for konklusjonen:

  1. ∀ x : P(x) ∨ Q(x) → R(x)   ≡   ( ∀ x : P(x) → R(x) ) ∧ ( ∀ x : Q(x) → R(x) )

Her kan «er folkeregistrert mer enn 4 mil unna» settes inn for P, «er faktisk bosatt mer enn 4 mil unna» kan settes inn for Q, og «har rett til pendlerbolig» kan settes inn for R. Via ekvivalensen i (1) fås slutningen om at Hansen hadde rett til pendlerbolig, R(h), gjennom dette skjemaet:

(1) ses som et semantisk universal (se Crain 2008) – vi kjenner ikke til noe språk eller noen form for språkbruk der ordene for «alle», «eller» og «og» ikke oppfører seg slik.

Heller ikke barnespråk

Det er kjent at rundt 5 år gamle barn har utfordringer med å tolke «eller» slik som voksne. De har en tendens til å stille samme sannhetskrav til «A eller B» som til «A og B», mens det for voksne jo er nok med én av delene (se Singh et al. 2016 og referanser der).

Så kanskje oppfatningen hos det som kalles et samlet pressekorps, om at «eller» betyr det samme som «og», bunner i tendensen hos 5-årige språkinnlærere til å tolke disjunksjoner konjunktivt? I så fall kunne en lage et billig poeng om journalisters mentale alder.

Men nei: Eksperimenter har vist at når disjunksjonen står i nedoverimplikative kontekster, slik som «or» i (2), en «target sentence» hos Gualmini, Meroni og Crain (2003), da tolkes den disjunktivt og ikke konjunktivt i barnespråk også.

  1. Every troll who ordered French fries or onion rings got some mustard.

Ganske konsekvent vurderer barna dette som feil hvis ett troll bestilte pommes frites og ikke løkringer og ikke fikk sennep. Parallellen med pendlerboligregelen er klar: «ordered French fries» = folkeregistrert mer enn 40 km unna, «got some mustard» = har rett til pendlerbolig.

Et halmstrå: «mer enn 40 km…» med rekkevidde over «eller»?

Noen ganger har en disjunksjon snever rekkevidde i forhold til en modifikator, for eksempel relativsetningen i (3) eller «på»-frasen i (4), som ikke 'distribueres over' disjunktene:

  1. Virksomheten må omsette avgiftspliktige varer eller tjenester som beløper seg til mer enn kr 50 000 i en 12-måneders periode, …
  1. Forsikringen gjelder ikke ulykkesskade som skyldes deltakelse i/trening til: […] stuntaktiviteter og sport, idrett og ekspedisjoner som gir inntekt eller sponsormidler på mer enn 1G pr. år

Legg merke til at det i (3) ikke sies at virksomheten må omsette varer som beløper seg til mer enn 50 000 kroner eller tjenester som beløper seg til mer enn 50 000 kroner, det holder at den omsetter varer eller tjenester som samlet beløper seg til mer enn 50 000 kroner, og at det i (4) ikke kommer an på om aktivitetene gir inntekt på mer enn 1G årlig, eller på om de gir sponsormidler på mer enn 1G årlig – det vesentlige er om de gir inntekt eller sponsormidler som hvis en summerer dem, utgjør mer enn 1G årlig.

Kunne det tenkes at pressen har lagt noe tilsvarende i regelen om pendlerboliger – at modifikatoren «mer enn 40 km i kjørelengde fra Stortinget» virker på «er folkeregistrert eller faktisk bosatt», og at de 4 milene måles ut til minimum av steder som er folkeregisteradresse eller faktisk bosted, minimum i topologisk forstand? Tanken er besnærende: med «eller» dannes summen av lokasjoner som er folkeregisteradresse for representanten og lokasjoner som er faktisk bosted for representanten, og avstand fra Stortinget til denne summen må i Hansens tilfelle bli avstand til den delen som er nærest Stortinget – altså Ski.

Men en slik lesning er nok ikke mulig her. Dette er litt terra incognita når det gjelder konnektiver (som «og» og «eller») og mereologi (læren om deler og summer), men det virker som at en tolkning à la (3) eller (4) er avhengig av at delene som bindes sammen med «eller», er ikke-atomære, slik som varer, tjenester, inntekt og sponsormidler, eller i alle fall indefinitte, slik folkeregisteradressen og det faktiske bostedet til en representant ikke er. Det nærmeste vi kan komme, er kanskje noe slikt som (5):

  1. Bruk av egen bil dekkes hvis reisemålet er mer enn 40 km fra togstasjon eller bussholdeplass.

Og det er et avgjørende stykke herfra til (6), den ureviderte pendlerboligregelen på sammenlignbar form. Eneste rimelige tolkning av den er at "mer enn…" distribueres over disjunktene:

  1. Pendlerbolig er berettiget hvis Stortinget er mer enn 40 km fra folkeregisteradressen eller faktisk bosted.

Et halmstrå til: «eller» på metaspråklig nivå?

Ikke så sjelden brukes «eller» ikke om innholdet, men om uttrykket, med et eksplisitt eller implisitt tillegg som «med andre ord», «om en vil», «som det også kalles», eller lignende. Det som legges i det, er at det er et fritt valg mellom to uttrykksmåter, de dekker det samme innholdet. Kunne det tenkes at «eller faktisk bosatt» ble lest som et metaspråklig tillegg til «folkeregistrert», eller med andre ord at regelen ble forstått som (7)?

  1. En representant er berettiget til pendlerbolig hvis hen er folkeregistrert, eller med andre ord faktisk bosatt, mer enn 40 km fra Stortinget.

Kanskje – men det er svært lite trolig, for at det kan være forskjell på folkeregistrert og faktisk bosted, er et viktig poeng i regelen, både i gammel og i ny versjon.

Referanser

comments powered by Disqus