Mellom Skylla eller Kharybdis: Valget mellom og eller eller

Ottesen skriver:

• Nesten på trykk: «Han har valget mellom å oppgi sin politiske kamp eller å være i Russland og kjempe videre.»
  Et valg står mellom det ene og det andre (og det tredje, fjerde etc.).
  På trykk: «Han har valget mellom å oppgi sin politiske kamp og å være i Russland og kjempe videre.»

Han retter altså «eller» til «og», og selv om han ikke sier det så klart, må det være fordi preposisjonen «mellom» krever konjunksjonen «og», slik at det blir feil hvis disjunksjonen «eller» brukes i stedet.

Men det er to ting her. Den første: Bruken av «eller» – til og med «enten…eller» – etter «mellom» er vanlig i mange språk og har vært det lenge, i hvert fall siden 1753, da Christoph Otto Freiherr von Schönaich publiserte Hermann oder das befreyte Deutschland, ein Heldengedicht:

• Hier verbleibt mir keine Wahl zwischen Laster oder Tugend;
  Stützet sich mein Vater nicht auf die Schwäche meiner Jugend?

Den andre: Det er ikke tilfeldig når «eller» brukes – det er bare når «mellom»-frasen står til et ord som kan tolkes som et responsivt predikat.

Regel og/eller realitet

Korteste vei mellom A eller B? Osa renner mellom Storsjøen eller Glåma, Rhinen renner mellom Sveits eller Tyskland? Nei, bare tull – mellom A og B må det være, mellom Storsjøen og Glåma, mellom Sveits og Tyskland.

1. Spermkvalen symjer mellom Amerika og/*eller Afrika.

Som preposisjoner flest er «mellom» grunnleggende lokal: Den beskriver en romlig relasjon, men som preposisjoner færrest beskriver den ikke en toverdig men en treverdig relasjon.

Siden Talmy (1975) er begrepsparet figure og ground brukt om de to rollene i binære preposisjonsrelasjoner: Hvis x er, la oss si, under y, er x figure mens y er ground.

Når preposisjonen er «mellom» og relasjonen er treverdig, er det to grounds, eller kanskje heller, ground er kompleks, et par eller en sum.

Denne summen er oftest uttrykt med to nominalledd som er koblet sammen – kon-jungert – med konjunksjonen og. Oftest, men ikke alltid – det hender det er uttrykt med ett ledd med et tallord, helst to, eller bare med et flertallsledd som tolkes som et par eller en mengde som består av par.

1. Lindrev brukes til å tette mellom laftestokker.

Den grunnleggende betydningen er altså lokal, eller også temporal eller generelt numerisk («mellom seks og ti»), og ganske konkret. Men «mellom» har også, igjen som preposisjoner flest, et mer abstrakt innhold, som den konkrete betydningen mer er som en metafor for. Og det henger sammen med to ting:

• – Det er ikke hva som helst som kan uttrykke figure (i den grad det er meningsfylt å snakke om figure) – det må være et predikat som har preposisjonen i sitt valensprogram.

• – Det er ikke bare nominalledd som kan uttrykke ground – det kan være finitte eller infinitte setninger.

I tilfellet «mellom» er det predikater som «velge» som har preposisjonen i sitt valensprogram. Og da er det at «eller» kommer som alternativ til «og», til å binde sammen de to leddene i ground.

For mens (3) er umulig, er (4) mulig:

1. *Odyssevs måtte seile mellom Skylla eller Kharybdis.
2. *Odyssevs måtte velge mellom Skylla eller Kharybdis.

Og det er så mulig: På Language Log 29. juni 2005 rapporterer Mark Liberman at «or» er like frekvent som «and» etter «choose between». Og i I NoWaC-korpuset (Norwegian Web as Corpus) er det hele 51 forekomster av strengen «mellom enten». Franske treff på «choix entre ou» er tilsvarende nombreux. Her er et norsk og et portugisisk eksempel:

1. Ved større satsing på mjølkeproduksjon i Norge i dag står ofte det praktiske valget av ensileringsmetode mellom enten plansilo eller rundballer.
2. Ariel sofre por ter de escolher entre ser humano ou voltar a ser anjo.
   'Ariel lider under å måtte velge mellom å være menneske eller å bli engel igjen.'

Og hva så – det kan vel være feil for det om det er fullt av det? Vel – lingvister sier i slike situasjoner at ting som sies av folk flest, per definision er rett. Men det overbeviser nok ingen av Ottesens legning og livssyn. Så la oss gå dypere inn i det. Da skal vi se at i motsetning til det Ottesen synes å mene med at «et valg står mellom det ene og det andre», er det «eller» som er det logiske valget når valget står mellom «og» og «eller».

Når handlingsmellomrommet snevres inn til ingenting

Se nærmere på det minimale paret i (3) og (4), sammen med det i (7) og (8):

1. Odyssevs måtte seile mellom Skylla og Kharybdis.
2. Odyssevs måtte velge mellom Skylla og Kharybdis.

(7) er lett å se for seg, som et sund som Odyssevs og mennene hans må gjennom – på én side utysket Skylla, på den andre malstrømmonsteret Kharybdis. På ett tidspunkt er skipet mellom Skylla og Kharybdis. Nærmere Skylla (for Odyssevs har valgt mellom dem, og valgt Skylla – skipet kom velberget gjennom, men Skylla hadde spist seks mann), men det har ikke noe å si for (7).

Denne scenen er samtidig delvis en illustrasjon på (8), eller (4) for den del – men bare delvis: I tillegg må vi se for oss at skipet passerer nærmere Kharybdis, og at det alternativet blir valgt bort. Og mellom de to mulighetene finnes det ingenting, det er som om sundet deles i to på langs av et langt, smalt undervannsskjær. Valget innebar et enten-eller: Slik Homer framstiller det (gjennom Circe), var det ingen kurs som kunne balansere de to farene. Det fantes i praksis ingen middelvei.

Dette vil i grunnen si at «mellom» helt mister sin romlige betydning når det er valg det gjelder: Mellom-rommet forsvinner. I stedet kommer en dobbelthet: To opsjoner som utelukker hverandre, uten «Ja takk, begge deler» som mulig respons.

Velg mellom om du vil ha honning eller melk

Så er det da også slik at «mellom», og «between», «entre» og så videre, kan ha et komplement som verken er en konjunksjon eller en disjunksjon av to ledd, men – en spørresetning. Det virker sant å si som at denne observasjonen er ny, så takk til Are Møster Ottesen for å ha gitt støtet til den!

1. …, og nå må de også velge mellom hvem av foreldrene de vil ha med til Utøya.
2. …, I did not have to choose between which parent I was going to spend which holidays with…

Og «velge», i likhet med «valg», «choose»/«choice», «choisir»/«choix» og så videre, er et responsivt predikat (om enn av en understudert sort, se Egré (2008) og Spector og Egré (2015) om «decide»), et predikat som tar argumenter som kan være enten interrogativsetninger eller deklarativsetninger (og da helst infinitivsetninger) eller ha samme innhold som interrogativsetninger. Jeg våger en påstand:

• Når «velge» tar et interrogativt argument, om det så syntaktisk har form av et komplekst nominalt argument, kan «mellom» stå foran dette argumentet.

Et komplekst nominalt argument med samme innhold som en interrogativsetning er «Skylla eller Kharybdis» i (4): 'om han skulle styre inn mot Skylla eller inn mot Kharybdis'.

Påstanden stemmer visst. Og én klasse interrogative argumenter kan kaste et forklarende lys over «eller», nemlig 'alternative questions', innledet med «om» («whether»/«if», «si» osv.):

1. …, men du bør nok velge mellom om du skal gå lærling eller påbygg.

Slike spørresetninger har lenge vært dårlig forstått, men en nokså ny teori, Inquisitive Semantics (se Ciardelli, Groenendijk og Roelofsen 2019), behandler dem som den basale betydningen til disjunksjon, «eller», og får gode resultater med det.

Dette setter oss på tanken om at kilden til det «eller»-et som Ottesen retter til «og», ikke er å finne i noen parallell til «og», men i dette: At «eller» er grunnsteinen i alternativspørsmål, og at alternativspørsmål er det «velge» aller helst vil ta som argument. Det at «mellom» står imellom, har ingen betydning.

Det er jo ikke tilfeldig, men enn så lange kan en spinkel hypotese om at «mellom» velges fordi det er den eneste preposisjonen med et komplekst ground-argument, være den beste. Det er to (eller flere) veier å gå – og ja, «mellom» relaterer til to (eller flere) ting, så det er rimelig om denne preposisjonen sjaltes inn.

Nå er det flere predikater enn «velge»/«valg» som tar «om»-setninger og andre spørresetninger – eller, som i setningen som bare nesten kom på trykk i Aftenposten, infinitivsetninger med «eller» – med «mellom» imellom: «Skille», «skjelne», «sondre», «bytte» til og med:

1. Test av bevegelighet er et godt mål for å kunne skille mellom om det er selve leddet, eller musklene som beveger leddet, som er affisert.
2. Utover at denne nye testen kan finne frem til om en pasient har prostatakreft eller ikke, håper forskerne på at testen kan skjelne mellom om en kreft er aggressiv eller ikke.
3. Det er heller ingen grunn til å sondre mellom om en slik gjenstand tilhørte vraket, eller var mistet/kastet over bord fra et annet fartøy.
4. En elektrisk peis kan også bytte mellom om brenneren skal levere varme eller ikke.

Hvor grensene går betydningsmessig mellom disse predikatene og responsive predikater som ikke har «mellom» som en mulighet, er ennå ikke klart. Det kan hende det spiller inn om det å sette et fysisk skille mellom to deler av et hele passer som en metafor for innholdet i predikatet, som å kunne se forskjell på de to delene eller å foretrekke den ene framfor den andre. Men at sakskomplekset uansett er mye mer nyansert, og interessant, enn Ottesen får det til å virke som, er hevet over tvil.

Referanser

• Ciardelli, Ivano, Jeroen Groenendijk og Floris Roelofsen (2019) Inquisitive Semantics. Oxford University Press.
• Egré, Paul (2008) Question-embedding and Factivity. Grazer Philosophische Studien 77(1), 85–125.
• Spector, Benjamin og Paul Egré (2015) A uniform semantics for embedded interrogatives: an answer, not necessarily the answer. Synthese 192(6), 1729–1784.
• Talmy, Leonard (1975) Semantics and syntax of motion. I John Kimball (red.), Syntax and Semantics Vol. 4, 181–123. New York: Academic Press.